Kulturaften

Ingenting er som en kulturell søndag, og det var nettopp det jeg hadde i går. Min ettermiddag og kveld var avsatt til Dansens Hus hvor det var fullt program. Først var jeg på et foredrag av Cilla Roos om Danserens Kunstneriske Prosess. Som professor i emnet "danseinterpretasjon" ved Danshøgskolan, gav hun oss et innblikk i hennes forskning og studier over temaet hvordan en danser bevisst og ubevisst tolker og bearbeider koreografimateriale. For å kort gjengi noen viktige momenter:

Prosessen går ut på at danseren først introduseres for en ferdig bevegelsessekvens eller mottar oppgaver for å utarbeide materiale: feks gjennom improvisasjon, innstudering av ferdig repertoar, få tildelt spesifikke instrukser til videre eksperimentering, få ferdige sekvenser som danseren selv skal sette sammen og kombinere i en forestillingskontekst, etc. Koreografien tolkes individuelt avhengig av hvordan danseren opplever samtiden og situasjonen: en dynamisk prosess som er interessant både for danseren og for koreografen. Dette møtet og tette samarbeidet mellom danser og koreograf er derfor veldig viktig.

Danseren lærer bevegelsene og trinnene ved repetisjon, eller gjennom observasjon uten å gjøre det, ved å fordype seg i bevegelsene, etc. Erfaringer leder til at kroppen utvikler et gehør for bevegelse som gjør at man gjenkjenner bevegelser og at man føler på seg når noe ikke ser riktig ut når man er i rollen som observatør.

Bevegelser påvirker tanken og omvendt, mens erfaring gir et verktøy til å forstå. Det ytre blikket er oppmerksomhetens verktøy som observerer og registrerer. Det indre blikket gir innsikt og erfaring, hvor man streber etter å se det som ikke synes. Analyse av det indre blikket påvirker det ytre blikket og sceneutrykket.

Tre viktige stikkord for danserens prosess er

1) refleksjon: tenke, se, lytte;

2) relasjon: å vokse i bevegelsene, forvandling;

3) dialog: å kommunisere bevegelsene.

Disse tre elementene er avgjørende i en dansers rolle til å avlese bevegelser, oppleve de, for å så formidle de til et publikum.

Etter foredraget så jeg forestillingen Now she knows av Zero Visibility Corp/Ina Christel Johannessen. Et stykke som omfavnet femininitet, råskap, det varme vesenet, det primitive, stereotypen og mye mer. Danserne representerte for meg ulike roller og karakterer, alle med tilhørighet til hverandre. De viste seg på scenen i kjoler og bukser, i høye hæler, toppløse og i strutteskjørt. Musikken varierte mellom nydelig pianomusikk, sang og tekst av utøverne, og elektronisk lydsammensetning. Det var både vakkert, intenst, og til tider sært, men utviklingen var spennende og stadig avslørte nye "hemmelige" sider ved de ulike karakterene. Dette var et veldig bra stykke som jeg absolutt kan anbefale! Dersom dere ønsker å lese mer om stykket og ideen bak, sjekk ut nettsiden til Zero Visibility Corp. Der kan man se videosnutter fra ulike produksjoner av koreografen og lese om både kompaniet og tidligere arbeid.

A choreographer's life

I dag har jeg vært på kick off-seminar for koreografer i regi av Noda, og jeg må si at dette var både nyttig og lærerikt! Etter mine 3 år i bransjen har jeg fremdeles mye å lære om det å drive business. Øyvind Jørgensen holdt et flott foredrag hvor han fortalte litt om hvilken rolle koreografen har, hvilke plikter og rettigheter man har som arbeidsgiver, info om ansettelser og kontrakter etc. Et veldig inspirerende foredrag av en veldig karismatisk person. Noen viktige punkt:

• koreografen setter premissene på det som skal skje på scenen, men han bærer også risikoen for arbeidsresultatet. Det foreligger også et organisatorisk ansvar da en koreograf ikke bare er en koreograf, men fyller også rollene som arbeidsgiver, idébærer, prosjektleder, produsent og ansvarlig. I tillegg må han forstå og sette seg inn i regnskapet og revisjonsoppgavene i sin "bedrift".
• koreografens oppgaver som produsent går ut på administrering, koordinering, budsjettering, forhandling av kontrakter og avtaler, markedsføring, videresalg av forestillinger, løpende drift av bedriften og kontrollere regnskapet.
• man må ta seg god tid til den praktiske delen, hvor gode rutiner før den kunstneriske prossessen er ubetalelig. Før man begynner å jobbe i studio er det viktig å planlegge prosjektet nøye: få oversikt over når innbetalinger skal skje, søke om støtte, finne ut hva man kan versus hva man evt trenger hjelp utenifra til å gjennomføre, skrive realistiske budsjett etc. Før man underskriver kontrakter er det veldig viktig å ha den økonomiske garantien. Derfor: beregn god tid til planleggingsfasen.
• oppdragsgiver betaler et avtalt beløp for det produktet/den varen som leveres. De er ikke ansvarlige å dekke delkostnader som materialer, drift e.l., med mindre dette er avtalt. Oppdragsgiver kan også klage på resultatet, men de har ingen faglig instruksjonsmyndighet.
• oppdragstaker må stille med egne driftsmidler. Han har heller ingen krav på vederlag dersom oppdraget ikke fullføres.
• koreografen (som oppdragstaker) mottar honorar fra oppdragsgiver for levert vare. Som selvstendig næringsdrivende tar koreografen ut lønn til seg selv som arbeidstaker i sitt eget foretak. En koreograf har gjerne flere funksjoner under en produksjon, og fungerer ofte som både produsent og koreograf på samme tid. Tross dobbelt arbeid har man ikke rett til dobbel lønn. Måten å løse dette på er ved å ta ut 100% lønn for den rollen med høyest tarifflønn (feks produsent), og 50% lønn for den andre rollen (feks koreograf).