"Vi skal gjøre livet større!"

Kultur er in! Kultur samler mennesker og beriker våre liv. Oslo Kulturnatt og Norsk Bokfestival er akkurat overstått, og i media kan vi lese om et florerende tilbud og ikke minst et fantastisk oppmøte. Jeg var selv deltager under helgas kulturarrangementer, og var tilstede på Operataket da det var filmvisning.

I dag har jeg vært på foredrag med administrerende direktør ved Den Norske Opera & Ballett, Tom Remlov. Han tok for seg Opraen som organisasjon, hvor han forklarte oppbygningen i form av visjon, mål, misjon og struktur. "Vi skal gjøre livet større", er deres visjon, hvor de ved dette ønsker å omfavne flere dimensjoner som byggverket, teateropplevelsen, sceneprestasjonene etc. Når man går og ser en forestilling, tenker man sjelden på hvor mange mennesker som settes i sving for å kunne få dette til, og det var nettopp dette Tom Remlov belyste. Operaen er et fantastisk bygg, både i arkitektur og funksjon. De huser høy spesialisering av kompetanse og mange utrydningstruede yrkesgrupper. Spennende foredrag, og ikke minst er det veldig spennende å få et innblikk i hva som skjer i kulissene - på ordentlig!

Dansestudio med sjel

Mitt absolutte yndlings-dansestudio av alle de jeg har fått oppleve så langt er Merce Cunningham Dance Studio i NYC. For et fantastisk sted! Et veldig inspirerende lokale med mye historie. If only these walls could talk.........

Merce Cuningham Studio i NYC er virkelig et dansestudio med sjel!

Når dansestudioet er lokalisert i 11. etasje,
får man automatisk bra utsikt med på kjøpet!

Back to school

Donatella De Paoli.

I dag har jeg vært på et foredrag med Donatella De Paoli som het Kunstinstitusjonen - "Kunstfabrikken". Foredraget omhandlet kunstinstitusjonens tekniske og institusjonelle omgivelser. De Paoli diskuterte ulike utfordringer kunstnere og kunstinstitusjoner møter i streben etter legitimitet og aksept fra omgivelsene. Hun belyste institusjonaliseringsprosessen mange kunstinstitusjoner går gjennom for å imøtekomme krav og tilpasse seg, og hvordan dette påvirker organisasjonens atferd.

Pensumlitteraturen på rekke og rad!

I høst studerer jeg Organisasjon og ledelse av Kunst & Kultur! Faget går tettere inn på de ulike aspekter ved å drive med kunst, både fra et institusjonelt perspektiv og som selvstendig næringsdrivende. Samspillet mellom kulturinstitusjonene og omgivelsene settes i fokus, og man ser nærmere på de ulike utfordringer man møter i kunstfeltet. Kunstnerisk ledelse har blitt en av mine store lidenskaper, for jeg synes organisering og ansvar er så moro! Så dette studiet passer meg perfekt, og jeg gleder meg til å lære mer om dette!

Oslo Dance Seminar 2011

I dag tok jeg danseklasser på Oslo Dance Seminar. Jeg tok jazz hos Kristine Melby og moderne hos Jan Ivar Lund. Begge klassene var utrolig energiske, tekniske og bra. For min del har det vært litt lite dansing den siste tiden, så det var godt å få startet opp kroppen igjen. Det er utrolig hvor mye som sitter igjen i muskelminnet selv om hodet har hatt litt pause og fri. Det blir nok en tur dit i morgen også! Sjekk også ut nettsiden deres: http://www.oslodanceseminar.com/.

Dancing in Miami

Nå har jeg ikke blogget her på en stund, for det har vært en veldig akademisk vår. Men nå har ånden kommet over meg igjen, så skal prøve å få gjort det litt mer heretter.

På ferie i Miami, og selvfølgelig måtte jeg benytte anledningen til å ta en danseklasse på et lokalt dansestudio som het In Motion Dance Center. Der tok jeg en jazzklasse hos en pedagog som het Roberto Dias, og det var utrolig gøy! Stilen han underviste i var lyrisk jazz, og det var mye piruetter, armer, gulvarbeid, og veldig teknisk. Digger å ta klasser i utlandet! Alltid like inspirerende med nye lokaler, ny stil og nytt miljø! I tillegg var det megagøy å danse i et tropisk klima; veldig medgjørlige muskler når det er så varmt!

Om kort tid er det Oslo Danse Seminar 2011, og det gleder jeg meg masse til! Mange bra pedagoger skal undervise, så jeg gleder meg masse til en inspirerende danse-sommer:)

Different Trains

Å danse i Galleri Nord-Norge i dag var litt av et rush! Forestillingen åpnet med nydelig improvisert cello-musikk av Svante Henryson, etterfulgt av flott spill av Arctimus Strykekvartetts fremføring av Different Trains (Steve Reich, 1988). Til del 3 av Different Trains hadde jeg min egen-koreograferte solo.

Det var fullt hus hvor publikum var omtrent stablet i høyden. Og følelsen av å danse til live musikk.. ubeskrivelig bra!!!

"Hvordan begrenses min frihet av at andres frihet er begrenset?" Et spenningsmoment var at i denne koreografien danset jeg med et tau knytt rundt livet og fast i veggen, så dansen skulle koordineres ut i fra begrensningene over hvor langt jeg kunne bevege meg før tauet strammet til og holdt meg igjen.

Min første soloforestilling. Jeg har bare en ting å si, og det er: what a rush!!!

Minimalisme og symbolikk

Snart står jeg på scenen i Galleri Nord-Norge i Harstad under Ilios Festivalen og skal fremføre min solo til "Different Trains" av Steve Reich spilt av Arctimus Strykekvartett. Jeg gleder meg og er spent på samme tid! Arbeidet står klart, så de siste dagene gjenstår bare finpuss av materialet.

Koreografien er moderne og abstrakt, og er inspirert av temaet på musikkstykket og tankeeksperimentet bak. Komponisten Steve Reich har markert seg i historien som en av de største innen minimalistisk musikk, og det har vært utrolig spennende såvel som utfordrende å koreografere til musikken hans. Det tok en stund å skjønne det musikalske mønsteret, men mine erfaringer fra tidligere har vist at med litt is i magen får man musikken inn i kroppen tilslutt. Og det var tilfellet denne gangen også.

Jeg føler meg beæret over å få mulighet til å presentere mitt arbeid på Ilios Festivalen 2011, og ikke minst til å stå på scenen sammen med Arctimus Strykekvartett. Jeg teller ned dagene.. :)

Broadway Dance Center

Nå har jeg gjort det. Har tatt min første danseklasse i New York. Studioet het Broadway Dance Center og lå ikke langt unna Times Square. Der tok jeg en klasse i Contemporary Jazz med pedagogen Ginger Cox. Det var skikkelig gøy! Den Dama var rå altså!!! Mange danseglade sjeler og veldig god stemning. 

Oppvarmingen var enkel og grei etterfulgt av kicks-/piruettkombinasjoner på diagonalen. Så ble det satt av mye tid på slutten av klassen til å danse. En herlig kombinasjon med mye pust, mye armer og mye ben. Veldig fysisk krevende, dramatisk og ekspansivt bevegelsesspråk i beste amerikansk stil. Eller i alle fall hva jeg forbinder med amerikansk stil:) Snakk om adrenalin-kick. 

Dette vekket virkelig nysgjerrigheten min til å utforske hva mer danse-NY har å by på! 

Førjulstid i teatret

I en stressende førjulstid fylt med ærend, innkjøp og styr, er sjelepleie og avslapning like viktig. Treat yourself med noe som gjør deg glad. Det som funker på meg er å ta turen i teatret: stedet for inntrykk, uttrykk og inspirasjon. Mellom slagene i årets førjulstid har jeg fått med meg to forestillinger som jeg skal dele med dere her:

Jo Strømgrens Eksperimentet var en sær, dog genial forestilling i sjangeren fysisk teater. Et menneskeeksperiment er på gang, og fire ulike personligheter er sperret inne i et rom hvor en etter en må drikke en drikk som vekker de innerste primitive instinkter. Gjennom dialoger (på et ikke-eksisterende-språk), bevegelse og skuespill klarte de medvirkende å formidle hendelsesforløpet på en klar og tydelig måte. Kostymene, dialogene og musikken gav klare assosiasjoner til østblokk-land. Humor var et viktig element, men med klare undertoner av det mørke og dystre. En merkelig, men tankevekkende forestilling som  man ikke glemmer så lett. Absolutt verdt å se.

Next to Normal av Kitt/Yorkey er en musikal i særklasse. Så mye driv, følelser, drømmer, temperament og fantastisk musikk i et og samme stykke skal man lete lenge etter. Vi fikk et innblikk i en familietilværelse der utgangspunktet så ut til å være tilsynelatende idyllisk, men fasaden skjulte en tilværelse på randen av kollaps. Mange skjelett i skapet som en etter en ble avdekket. Genialt skuespill, geniale sceneoverganger og et vendepunkt som bare toppet alle forventninger. Vil dere se en 6'er-musikal, kan jeg anbefale Next to Normal på det varmeste!!!

God jul alle sammen!!!

ODE 2010 rocker!!!

Var i helga og så Oslo Danse Ensembles forestilling på Dansens Hus, og dette var virkelig bra saker. 4 koreografier og 14 veldig dyktige dansere!

Forestillingen åpnet med en koreografi av Subjazz  der danserne kom inn på scenen, satte seg på stoler, stirret intenst ut i salen, for så å spytte ut mynter på gulvet. En creepy åpning med en voksende intensitet.

I Fredrik Rydmans stykke ble moderne, jazz, break, klassisk og disco flettet sammen på en gjennomført måte i formidlingen av de dagligdagse rutiner.

Den overmenneskelige og oversanselige atmosfære ble fanget i koreografien av Christopher Arouni. Partiet der danserne ble holdt igjen og trukket tilbake i gruppen var et visuelt høydepunkt.

Forestillingen avsluttet med Jo Strømgrens verk, der danserne var i ført like joggedresser, like parykker, og var på alle måter uadskillelige. Plutselig brøt en danser ut, og det oppstod et øyeblikk som oste av identitet, forførende femininitet, og privacy. En sterk kontrast som virkelig fenget!

Har dere enda ikke sett denne forestillinga har jeg bare en ting å si: LØP OG SE!!!