Snart sceneklar??!

Om få uker er jeg å se på scenen i nord igjen, for da skal Kristine og jeg fremføre en duett. Det er et arbeid som vi innstuderte i sommer (min koreografi), og som vi hadde veldig mye gøy med! Så de neste ukene blir det kondisjonstrening (så det holder) og terping av trinn for å sørge for at det sitter helt!!! Gleder meg til intensive treningsøkter, til å dra til nord-norge igjen, og ikke minst til å jobbe med Kristine atter en gang! First rehearsal on Tuesday!!!! I'm sososo looking forward to it!!!!!

Snille piker med energi og temperament

"The good girl" er en energisk jazzforestilling av kompaniet Just Dance som har hatt premiere på Scenehuset i Oslo denne helga. 6 sterke dansere demonstrerte for et publikum ulike vinkler av snill pike-syndromet. Forestillingen begynte med prosjektor på bakveggen som enkelt, sårbart, men direkte beskrev temaet på forestillinga, og fortsatte videre med soloer og gruppekoreografier. Prosjektoren ble aktivt brukt på bakveggen gjennom forestillingen for å formidle fraser og tekst. Annerledes, men virkningsfullt.

Forestillingen viste kvinnen som sårbar, leken, overfladisk, ensom, temperamentsfull og feminin. Man kunne se kvinnen i treningsstudio, i party-forberedelser, ute på byen, i gruppe og alene. Kostymene og antrekkene varierte deretter: fra det ytterst enkle til paljettkjoler og stiletthæler.

8 koreografier, laget av kompanimedlemmene, utgjorde forestillingen. Bevegelsesspråket holdt seg innenfor det kjente og utforskede, men når stereoanlegget ble dempet og livebandet "No Talent" spilte opp, gjorde det noe med danserne. Deres innlevelse og formidlingsevne ble forsterket, og det resulterte i mange øyeblikk som bevegde. Nesten så jeg skulle ønske at livebandet kunne stått for det musikalske alene gjennom forestillingen. Dog den røde tråden ikke alltid var like tydelig, var forestillingen veldig spennende og variert, og absolutt verdt å få med seg!

Ventus: Vindens veier

I Tønsberg i går på Papirhuset Teater viste KompaniKontra sin forestilling Ventus. En koreografi bestående av 4 sterke dansere hvor hver danser uttrykket noe helt eget. Koreografien hadde en fin oppbygging og touchet inn på mange ulike stemninger: fra mildt og moderlig, til lekent, til det aggressive, og til det utenomjordiske animalistiske. Kostymene var også unike og gjennomtenkte. Gjennom første del av forestillingen var kostymene "halvgjorte" med en halv jakke med bar rygg og en kjole med arbeidshansker på, men mot slutten når temperaturen gikk opp, ble også kostymene fullstendige. Store blokker var en viktig rekvisitt som ble brukt aktivt på utforskende måter. Jeg lurte på hva symbolikken i blokkene var, om de var dansernes trygge plattform? Eller klippe? Eller kanskje de symboliserte livet?

Dette var en forestilling med en klar rød tråd og med en spenningskurve som bygget seg opp mot en virvelvind av et klimaks! En forestilling jeg anbefaler på det varmeste!!! :)

Klokka tre om ettermiddagen

I forrige uke var jeg i Operaen og så Klokka tre om ettermiddagen danset av Carte Blanche. Koreografien var av Ina Christel Johannesen. Årets vakreste forestilling vil jeg si. Skjørt og intenst på samme tid med en musikk som man kjente langt inni ryggmargen for det var så vakkert! Det var veldig inspirerende. Det bare kriblet i armer og bein til å dra hjem og koreografere litt selv! :)

I neste uke skal jeg se koreografien Ventus av KompaniKontra. Gleder meg veldig, fordi Kristine er kompanimedlem der og hun danser også i denne forestillinga. De skal turnere med forestillingen. Jeg skal se de i Tønsberg på Papirhuset 14. oktober kl 19.

Ellers er det ikke lenge til jeg skal stå på scenen igjen. I november. Nok en gang med min gode venninne Kristine:) Men det skal jeg fortelle litt mer om en annen gang!